ALV collage

  • Hjem
  • Aktuelt
  • Aktuell masteroppgave om brukerkompetanse i innovasjon

Aktuell masteroppgave om brukerkompetanse i innovasjon

brit

 

Brit Krøvel, leder for utviklingssenteret for hjemmetjenester i Møre og Romsdal og medarbeider i ALV-Møre.

I januar var Brit Krøvel og forsvarte sin masteropgave i samfunnsplanlegging og ledelse ved Høgskolen i Volda, det gikk svært bra!

 

Oppgavens tittel, problemstilling og forskingsspørsmål:

Tittel:

Innovasjon i omsorg; utprøving av videokommunikasjonsteknologi i sykehjem. Beboer og pårørende i møte med en felles læringsarena

Problemstilling:

Hvordan påvirker beboers og deres pårørendes opplevelser, erfaringer og kompetanse felles læring i prosjektet « Skype i sykehjem», og utviklingen av en felles læringsarena?

Forskingsspørsmål:

  1. Hvilken kompetanse kan beboer  og pårørende bidra med på ein felles læringsarena ved oppstart av prosjektet "Skype i sykehjem"?
  2. Hvordan  har opplevelsen av å delta på en felles læringsarenea i prosjektet "Skype i Sykehjem" påvirket beboer og pårørendes læring?
  3. Hvordan vil opplevelsene og erfaringene og brukers og pårørendes kompetanse påvirke felles læring knyttet til velferdsteknologi og innovasjonsprosessen? 

Funn:

Hovedfunnene i oppgaven viser at kompetansen som beboer og pårørende har brakt inn i den felles læringsprosessen har vært kompleks og har vært preget av den enkeltes personlighet og livshistorie ( Kapittel 7.1). Pårørende var en viktig formidler av beboers kompetanse ved oppstart av prosjektet og bidro med avgjørende innsikt og forståelse for hvordan beboer i samarbeid med pårørende kunne bidra til å utvikle kompetanse i bruk av Skype. De bidro med nyttige innspill både i forhold til praktisk tilrettelegging og individuelle behov. Skype ble betraktet som en privat aktivitet av beboere og deres pårørende. Det å ha familie som ikke hadde anledning til å komme på besøk på grunn av stor avstand var ansett som den viktigste faktoren for å skulle oppleve Skype-aktiviteten som nyttig. Problemer med motorikk var ansett som den største utfordringen knyttet til den fysike bruken av nettbrett.

Beboernes og deres pårørendes opplevelser under utprøvingen var av både positive og negativ karakter. Det kan se ut som at opplevelsene har vært preget av både empowerment og av paternalisme i varierende grad (Kapittel 7.2). Til tross for en del problemer, og at prosjektet ikke fikk de resultater som en kunne håpe på, sa beboere og pårørende at utprøvingen gikk greit, og at alternative løsninger har gitt nytteverdi. De oppga at de følte de var blitt tatt hensyn til og ivaretatt. Dette kan være grunnen til at de til tross for påkjenninger syntes at utprøvingen hadde vært akseptabel.

Studien viser at det har vært læring hos både beboerne og pårørende, og at denne læringen har resultert i kapasitetsendring hos beboere og deres pårørende ( Kapittel 7.2). Læringen har ikke alltid gitt resultater som var i samsvar med intensjonen, men løsningene har likevel vært ansett som gode og nyttige for beboerne og deres pårørende. De fem utprøvingsmånedene har vært fylt med både oppturer og nedturer, spesielt for to av teamene. Studien viser at utprøvingen har ført til noe kapasitetsøkning og til noe kapasitetsreduksjon, og begge disse gir i følge Illeris (2012) et uttrykk for læring.

Valget om å benytte en behovsdreven innovasjonmodell har vært nyttig for å skape felles læring. Den felles læringen som har skjedd gjennom prosjektet i denne studien har bidratt til økt kompetanse i ALV Møre og i «Skype-prosjektet». ( Kapittel 7.3) ALV Møre og «Skype-prosjektet» har fått innsikt i beboers og pårørendes opplevelser i en innovasjonsprosess. Denne kunnskapen har ført til at man har måttet endre praksis i både planlegging av bygg og nettverkstilgang, og i organisering av tjeneste og kultur for hva som er beboernes behov i sykehjem. Ved å benytte denne modellen har forholdene blitt lagt til rette for bred inkludering og kapasitetsbygging. For Alv Møre og for prosjektet «Skype i sykehjem» har en slik bred inkludering bidratt til å bygge ekstern legitimitet. Legitimitet er en kapasitet som er nødvendig i en slik nettverksorganisasjon som ALV Møre.

Studiet har vist at negative opplevelser for beboer og dennes pårørende kan oppstå selv om det har vært en klar målsetting i prosjektet å forsøke å unngå unødvendige belastninger for de involverte ( Kapittel 7.2 og 7.3). De uheldige opplevelsene har imidlertid bidradd til læring på læringsarenaen. Viktige aktuelle problemstillinger har blitt løftet frem og blir arbeidet videre med ved ALV Møre. Risiko er en del av innovasjonsprosjektet's art. Nye metoder eller hjelpemidler skal testes ut i den reelle målgruppen for første gang. Det gjelder imidlertid å redusere risikoen for skadelige konsekvenser med god informasjon og tett oppfølging av de som er utprøvere.    

                                                                                                            

pdfMasteroppgave_Brit_S_Krøvel.pdf1.34 MB19/01/2015, 14:05